Nå kan du klippe bort det visne og beskyttende bladverket, slik at årets staudeblomstring kommer til sin rett

Stauder er planter som kommer igjen år etter år og som visner ned til bakken om vinteren. Stauder har godt av å beholde det visne bladverket over vinteren, siden det beskytter planten mot vind og kulde. Men når våren kommer kan du fjerne alt det visne slik at årets staudeblomstring virkelig kommer til sin rett!

Mange synes kanskje at det ikke er pent å la staudene stå og visne ned over vinteren og at det ser uryddig eller rotete ut. Men det er faktisk flere gode grunner til å gjøre nettopp dette. Vent med å rydde bedene til våren og bruk det visne bladverket som dekkmateriale i bedene. Det sparer deg for arbeid, beskytter staudene gjennom vinteren og er et viktig Økologisk prinsipp.

Krokus – et sikkert vårtegn! Det markdekkende laget av plantemateriale danner en flott bakgrunn for vårløkene

Du kan bruke det visne plantematerialet som markdekke. Klipp stengler og bladverk i passe biter og strø dette utover bedene til et jevnt dekke. Dette beskytter jorden mot uttørking i den skarpe vårsola og gjør at den holder bedre på næringsstoffene. Og ikke minst sparer det deg for mye luking! Markdekket gjør det vanskeligere for ugresset å spire og du unngår at ugresset får et forsprang. Dette gjør hagen mer lettstelt, fordi bedene ikke trenger like hyppig luking som når jorden ligger bar.

Når plantematerialet etter hvert brytes ned, tilbakeføres næring til plantene og dermed er det økologiske kretsløpet i gang. Plantedelene gir struktur til jorden, slik at den blir mer porøs og et bedre sted å være for mikroorganismer. Markdekket minimerer også nitrogentap fra jorda om våren.

Tulipaner popper opp gjennom et dekorativt markdekke av oppklipt plantemateriale

Jeg syns det oppklipte visne plantematerialet danner en fin mosaikk i bedene, som både er fin å se på i seg selv og som skaper en flott bakgrunn for de vårblomstrende løkene som etter hvert titter opp av jorda.

På ettervinteren, når snøen ikke lenger er til hinder kan du klippe ned staudene. Det er en fordel om bakken er litt frossen, slik at du ikke tråkker ned og komprimerer jorda i bedet. Men ikke vent for lenge med å klippe ned staudene! Da kan du tråkke ned vårblomstrende løk som er på vei opp av jorda eller skade de nye friske skuddene på staudene.

Slik ser staudebedet ut etter at de visne stenglene og bladene er klippet opp og strødd utover til et beskyttende dekke

Når staudene får visne ned og stå i fred over vinteren skaper de struktur i hagen og gir øyet noe interessant å hvile på. Hos mange stauder er frøstandene, altså den visne toppen, dekorative i seg selv gjennom vinteren. Og de blir ekstra flotte med rim eller snø på, eller som silhuetter mot en bakgrunn.

Rød solhatt har dekorative blomsterstander gjennom hele vinteren

Echinaceae purpurea Rød solhatt og Calamagrostis x acutiflora `Karl Foerster` Rørkvein er eksempler på stauder som har frøstander som holder seg godt gjennom hele vinteren.

Dekorative frøstander dekket av rim

Tidlige stauder skaper et frodig staudebed allerede i april-mai

I motsetning til sommerblomstene kommer staudene trofast igjen år etter år. Det er mange gode grunner til å satse på stauder. De er vakre, klarer seg godt selv, er lette å stelle og har stor prydverdi. Og ikke minst vokser de seg større og mer frodige for hvert år. Har du først etablert et staudebed, gir staudene deg mye tilbake i forhold til innsatsen du legger ned!

Stauder tilfører hagen frodighet og rik blomstring. Det finnes et utall av arter med utrolig store valgmuligheter i farger, bladformer og vokseform. Her deler jeg noen tips for hvordan du kan få et lettstelt og frodig staudebed.

Tulipaner sammen med Rørkvein, marikåpe og kattemynte, som er tidlige stauder som dekker jorden godt

Med litt planlegging, kan du få et staudebed som blomstrer fra tidlig vår til sensommer og høst. Det gjelder å skape attraksjoner gjennom hele sesongen, slik at det stadig er noe nytt som blomstrer. Planlegg slik at jorden tidlig dekkes av bunndekkende stauder og løker, som etter hvert avløses av senere løkblomstring og større stauder som blomstrer etter tur ut over sommeren.

Sørg for at jorden i staudebedet er dekket av planter fra vår til høst. Da får du en lettstelt hage med mindre behov for luking og mer tid til å nyte blomstringen! På våren klipper du opp vissent plantemateriale og bruker det som markdekke, slik at jorden er dekket til staudene etter hvert vokser seg til.

Ønsker du i tillegg en økologisk hage er dette et godt utgangspunkt. Et bunndekke av planter vil beskytte jorden mot ugress og tørke. Når jorda er dekket av planter og dekkmateriale så mye av året som mulig, holder den bedre på fuktigheten og næringsstoffene. Det blir vanskeligere for ugresset å etablere seg og dermed blir det mindre luking på deg! I tillegg dannes det et godt klima for nyttedyrene i hagen.Tidlige stauder og løkplanter er god humlemat og gir gode skjulesteder for smådyr og innsekter.

Hosta brer ut de dekorative bladene sine gjennom et vakkkert bunndekke av forglemmegei

I min hage har jeg planta et bunndekke av forglemmegei i staudebedet. De dekker jorda tidlig på våren og blomstrer med et hav av små blå blomster til sommerstaudene tar over. I dette bunndekket har jeg planta Hosta, prydgress og ulike vårløker som skogtulipaner, tulipaner og allium. Slik dekkes jorden tidlig og jeg sparer meg for mye luking i staudebedet. Som bonus får jeg en vakker blomstring som varer hele våren og forsommeren, for så å fortsette med staudene som blomstrer på sommeren og utover høsten.

Purpursolhatt er en praktfull sommerstaude som fint kan kombineres med tidligblomstrende stauder og løker

Men for å lykkes med å skape et frodig og lettstelt staudebed må plantene trives! Da kan det være nyttig å ta hensyn til følgende:

Hvordan er solforholdene på stedet?
Velg solelskende stauder om du har mye sol og skyggetålende stauder om du har mye skygge. De fleste har gjerne et sted med både sol og skygge. Da kan du både velge mellom stauder som liker sol og de som liker halvskygge.

Hvilken jordtype har du?
Noen planter trives best i sandjord, mens andre foretrekker leirjord eller sur jord. Du får best resultat når plantene får den jordtypen de foretrekker.

Hvilken herdighetssone bor du i?
Når staudene du velger er innenfor din herdighetssone eller høyere, forsikrer du deg om at de tåler klimaet og spesielt vinteren der du bor. Lokale forhold som vind og saltsprøyt må også tas hensyn til.

Og til slutt: Husk å gjødsle!

Husk å ha rikelig med humlemat i hagen, spesielt tidlig på våren når humla ikke har så mye å velge mellom

Plantene trenger humla for å pollineres, men humla er dessverre trua og det blir færre og færre av dem. Du kan hjelpe humlene ved å plante vekster som humla foretrekker. Så før du drar til Hagesenteret, ta en titt på denne listen som Hageselskapet sammen med Miljøvernderpartementet har laget.

Romantiske rosa roser. Bildet er lånt fra pinterest.com

Jeg har fått et spørsmål på facebook fra Hans Petter om beskjæring av roser. Det er det kanskje flere som lurer på, tenkte jeg! Derfor svarer jeg likegodt i en bloggpost. Spørsmålet er som følger – når skal man beskjære Hurdalsrose og hvor langt ned skal den skjæres? Hurdalsrose er en hardfør engangsblomstrende buskrose som er ganske vanlig i norske hager. Mange av dere har nok denne eller andre buskroser i hagen. Kanskje lurer du på hvordan du skal gå frem med beskjæringssaksen?

Først vil jeg bare si at for å lykkes med rosene dine kreves det litt ekstra omtanke, både når det gjelder beskjæring, men også jordsmonn, vinterdekking, sykdomsbekjempelse og gjødsling.

Vi deler gjerne roser inn i grupper etter bruksområder, altså etter hvordan de brukes i hagene. Engangsblomstrende buskroser, klaseroser, stilkroser, remonterende buskroser, klatreroser, miniatyrroser, bunndekkeroser og stammeroser.

Hurdalsrose. Rosa fylte blomster. Bildet er lånt fra publicpollen.no

Hurdalsrose er en engangsblomstrende buskrose. Det vil si at den enten blomstrer på årsskuddene eller på kortskudd som vokser ut på eldre greiner. Altså bør den beskjæres nå på våren, slik at den kan sette nye skudd som vil blomstre til sommeren (juni/juli). Det er også mulig å beskjære den etter blomstring om man ikke vil vente helt til neste vår. Men dette gir ikke ny blomstring samme år, siden Hurdalsrose er engangsblomstrende, men det gir busken en mulighet til å ta seg litt opp før beskjæring neste vår.

Remonterende buskroser, altså de som kan blomstre flere ganger på en vekstsesong, beskjæres på samme måte som engangsblomstrende buskroser om våren. Etter blomstring klippes de visne blomsterklasene av for å stimulere til utvikling av nye blomsterknopper.

Hurdalsrose. Bildet er lånt fra dilldallsaant.blogspot.com

Buskroser vokser kraftig og har det gjerne med å bli høye og litt tynne nederst. De bør beskjæres regelmessig så de ikke blir forvokste og tette. Årlig beskjæring gir friskere og sterkere busker. Jevnlig tynning av greiner gjør at det slipper mer lys og luft inn busken, noe som også forebygger sykdommer og råte. De tåler hard beskjæring. Har du en gammel og/eller forvokst buskrose, som ikke har blitt beskjært på en stund kan du med fordel foryngelsesbeskjære.

Årlig beskjæring

• Fjern først visne og gamle greiner.
• Tynn i skuddene, ta først og fremst bort de svake og minst utviklede skuddene
• Kort inn skudd som vokser altfor sterkt, slik at de kan forgreine seg bedre.
• Fjerne/grave opp rotskudd.

Foryngelsesbeskjæring

• Kutt greinene ned til 10-20cm over bakken. Hvis det finnes noen unge friske skudd, kan du med fordel la dem stå.
• Deretter tynner du buskrosen jevnlig hvert år med den årlige beskjæringen. Det kan ta ett år eller to før busken blomstrer igjen, men til gjengjeld får du en mye tettere vekst og rikere blomstring.

Lykke til!

Vårsola varmer og snart popper gule krokus opp av plenen min

Nå varmer marssola i ansiktet og jeg kjenner det klør litt i de grønne fingrene. Det er mye man kan gjøre i hagen i mars. Starter du tidlig med hagearbeidet, kan du spare deg for ekstra jobb senere! Har du lyst å sette i gang, men vet liksom ikke helt hva du skal begynne med? Her har du en begynnelse:

Forsythia x intermedia. Vårgule blomster på bar kvist i slutten av mars. Blomstrer på fjorårskudd og skal derfor beskjæres etter blomstring

Beskjæring

Beskjæring er ikke uten grunn også kalt «å gjødsle med kniven». Når man jevnlig tynner bort gamle og døde greiner i busker og trær slippes det lys og luft inn i plantene. Det gir rikere blomstring og mer frukt og bær. Plantene blir også friskere og beskjæring er derfor god forebygging mot råte, sopp og sykdommer.

Jevnlig tynning hvert år gir friske og blomsterrike prydbusker. Den årlige beskjæringen gjøres ved å først fjerne visne greiner og greiner som henger mye ned. Kort deretter inn eldre greiner over friske sideskudd. Hva som er beste tiden for vedlikeholdsbeskjæring avhenger av når arten får blomsterknopper.

Har du gamle og forvokste busker kan de trenge en foryngelsesbeskjæring. Da kutter du busken ned til ca.10 cm over bakken og hvis det finnes noen friske skudd kan du med fordel la dem stå. Deretter tynner du busken jevnlig hvert år med den årlige beskjæringen. Det kan ta ett eller to år før busken blomstrer igjen, men til gjengjeld får du en mye tettere vekst og rikere blomstring.

Epleblomstring

Når det gjelder når man skal beskjære kommer det an på hvor i landet du bor. Man kan ikke beskjære etter kalenderen i Norge, siden vi har så store variasjoner mellom nord og sør. Det kan være full vinter i Nord-Norge nå i mars, mens det på Sørlandet er full vår.

• Bærbusker, epletrær og pæretrær skal beskjæres på ettervinteren.
• Prydbusker som blomstrer på korte sideskudd fra toårige eller eldre greiner eller på årsskudd, beskjæres på ettervinter eller vår.
• Prydtrær beskjæres i vinterhalvåret.
• Klatreplanter trenger normalt ikke årlig beskjæring, med unntak av storblomstret klematis som blomstrer på årsskudd og bør beskjæres hver vår.
• Prydgress skal skjæres ned på ettervinter/vår før de setter nye skudd, med unntak av vintergrønne gress.

Vårblomstring. Gleder meg til det ser slik ut i bedene om en måneds tid!

Gjøre bedene klare for vårblomstringen

Nå er det tid for å rydde i staudebedene, klippe ned prydgress og visne stilker fra fjorårets stauder. Da kan årets blomstring starte med blanke ark og fargestifter til. Både løkblomstringen og staudene blir så mye finere når de ikke må konkurrere om oppmerksomheten med visne stauder. Men for all del, ikke kast dette nyttige plantematerialet! Det kan både gi næring til og beskytte jorda mot uttørking og ugress. Klipp av de visne stilkene, klippe dem deretter opp i små biter på ca.10 cm og strø det utover blomsterbedene til et jevnt dekke. Dette jorddekket av oppklipt plantemateriale er både nyttig og dekorativt og det beskytter jorda slik at du du sparer deg for luking av ugress.

Tulipanspirer på vei opp. Jorden beskyttes av oppklipt plantemateriale

I økologisk hagebruk er det et viktig prinsipp å dekke jorda. Plantematerialet tilbakefører næring til jorda og gir den god struktur når plantematerialet etter hvert brytes ned. Det beskytter jorda mot uttørking og hjelper den å holde på næringsstoffene. Dekket tilbyr også skjulesteder for innsekter og småkryp som bidrar til større biologisk mangfold i hagen.

Rodhodendron er utsatt for tørke i den skarpe marssola

Dekke til vintergrønne busker

Om du ikke har dekket til vintergrønne busker og andre sarte planter før vinteren, så kan det være lurt å gjøre det nå. Marssola er sterk og jorda har ofte fortsatt tele eller frost. Da klarer ikke røttene å suge opp vann og planten kan tørke ut. Spesielt utsatt er vintergrønne busker og trær og spesielt de som står i krukker. De bør både dekkes til og vannes jevnlig i mars.

Plenen trenger gjødsel om våren

Gjødsle plen

Så snart plenen din er snøfri, har tørket opp og har et skimmer av grønt kan du begynne gjødsle den. Det er bedre gjødsle lite og ofte, enn sjelden og mye. Plenen kan gjødsles hver 4. eller 5. uke gjennom hele vekstsesongen. Og har du mose i plenen, er gjødsling den eneste måten å fjerne mosen på.

Luke

Ugresset tar rennfart om våren og rekker å vokse alt for mye før hageplantene våre kommer i gang. Så om du ser noe grønt i bedene nå, er det stor sannsynlighet for at det er ugress. Det er ingen grunn til å utsette det. Bare ta på lukehandskene og sett i gang! Kanskje klarer du å få et lite overtak på ugresset i år?

Visste du at brennesle ikke bare er en pest og en plage? Den kan brukes som gjødsel både til grønnsakene og blomstene dine! Brennesle er spekket med mineraler og vitaminer og er faktisk spiselig. Du kan lage suppe, te eller til og med pesto av den. Men den kan være nyttig på andre måter også! I en økologisk hage trenger vi alternative gjødselkilder og nettopp fordi brennesle er så næringsrik kan den brukes til å lage gjødselvann.

Nestlevann lager du ved å legge nestleskudd i en bøtte vann og la det gjære. I denne næringssuppa frigjøres de stoffene som plantene dine kan nyte godt av. Nesle regnes som en av de mest næringsrike plantene i naturen. Gjødslevannet vil tilføre plantene dine nitrogen, kalium, kalsium og jern. Men brennesle inneholder også mye vitamin C, samt vitamin K og B, proteiner og stivelse. Nestlevannet vil generelt virke styrkende på plantene og øke motstandskraften mot sykdommer og skadedyr.

Nestlevann

Plukk en halvfull bøtte – bruk saks og hansker!  Bruk bare de unge skuddene, de er mest næringsrike. Fyll på med vann og la den stå ute og gjære i minst 14 dager. Den kan gjerne stå i sola. Legg et nett over så ikke insekter faller oppi. Siden dette blir en klissete og illeluktende blanding, kan det være lurt å legge nestlene i en tøypose. Da blir det lettere å sile «suppa» når den er klar. Legg nestlene i en handduk eller et stykke strie og knyt igjen før du legger den i bøtta.

Rør i bøtta hver dag og etterfyll vann hvis det er nødvendig. Etter 2 uker begynner det å lukte ganske ille og da er nestlevannet snart ferdig. Sil av bladene og gjødselvannet er klart. Tynn ut før bruk.

Det ferdige gjødselvannet er en sterk blanding og må derfor fortynnes med mer vann før den brukes på plantene. Bland 1 del nestlevann med 10 deler vann i en vannkanne. Vann jorden godt først, da binder jorden bedre næringstoffene fra gjødselevannet. Vær forsiktig og prøv deg fram så du ikke gjødsler for mye!

Nestlevann egner seg spesielt godt på tomater, men også til de fleste grønnsaker og prydplanter.

Hvis du lar neslebladene ligge i vann bare noen dager, får du et sprøytemiddel som vil kunne være effektivt mot bladlus og meldugg. I gamle dager ble brennesle også brukt som insektmiddel innendørs. Den ble strødd i soverom og fjøs for å holde loppene unna, eller satt i en vase i spiskammeret for å holde fluene borte.

En liten Iberiaskogsnegle, også kalt brunsnegle eller mordersnegle.

Mordersneglene har nesten tatt livet av motivasjonen min. Både hagen og bloggen er døden nær – og jeg er møkka lei! DEN innsatsen for hva, liksom! Jeg har plukka snegler nesten hver kveld i en hel måned, likevel blir de bare flere og større. Det eneste jeg får gjort i hagen er å plukke brunsnegler og humøret daler etter hvert som størrelsen på sneglefangsten øker. Nå er det rett før jeg gir opp!

Morderinstinktet våkner

Hagen min ble fullstendig invadert i vår. I fjor fant jeg bare noen få iberiaskogsnegler, eller brunsnegler som de også heter. Men etter den milde vinteren vi hadde på Østlandet i år kom de plutselig fra alle kanter og var overalt. De er langt fra kresne på maten og spiser på alt, til og med planter de egentlig ikke «liker». Noen spiser de helt opp.

Men det som har holdt litt av motivasjonen min oppe, er at jeg inntil nå ikke har funnet noen i kjøkkenhagen. Men her en dag, hva annet enn en stor, stygg og feit brunsnegle satt og gaflet i seg av den deilige salaten min. «Tar du salaten min, blir det krig!» Et sted går jo grensen og hos meg går den i grønsakshagen. Jeg orker IKKE tanken på at de skal spise på maten min!

Biologisk krigføring

Krigen utkjempes i skumringen hver eneste kveld. Det siste store slaget ble utkjempet i går og nå tror jeg at jeg har overtaket! Fienden er påført store tap, takket være mitt nyeste våpen. Det heter Nemaslug.

Nemaslug er et middel som du får kjøpt på bla Plantasjen. (Det er bestillingsvare, har kort holdbarhet og må oppbevares i kjøleskap.) Nemaslug består av nematoder, en rundorm som heter Phasmarhabditis hermaphrodita. Den finnes i naturen og går spesifikt på snegler. Sneglene blir syke av den og dør. Siden brunsneglene er kannibaler, spiser de sine døde kamerater. Slik sprer sykdommen seg videre og flere og flere individer dør.

Nemaslug er mest effektivt på de små sneglene. De store kan leve videre med noe av middelet i kroppen. Derfor fortsetter jeg å plukke de store sneglene.

Regjeringen har vedtatt å bekjempe brunsneglene. Skadedyrene har blitt et stort problem og spiser avlinger og planter for millioner av kroner hvert år. Sneglene har ingen naturlige fiender og formerer seg derfor raskt. Når hvert individ legger 400 egg, sier det seg selv at de raskt blir mange.

Kannibalmetoden

Denne metoden er effektiv og bekjemper skadedyrene biologisk og skader derfor ikke miljøet eller andre arter. Istedenfor å følge bruksanvisningen til Nemaslug, som ikke er spesielt effektiv, bruker jeg Torstein Mos metode. Mo er sivilagronom og har utvikla denne måten å bruke Nemaslug på gjennom mange år. Slik gjør jeg det:

1. Plukk så mange snegler du klarer i hagen/boligområdet. Gå gjerne sammen med naboer

2. Løs opp Nemaslug i ei bøtte med lunka vann. (1 pakke kan løses opp i 50 liter vann)

3. Legg sneglene i et dørslag og dypp dem i bøtta.

4. Her kommer sadisten i meg frem. Klipp sneglene i to med en saks og legg dem tilbake i bøtta med Nemaslug blandingen. Dette er ganske ekkelt, men tar du grønsakene mine, så…!

5. Legg blandingen ut på skyggefulle steder og der du bruker å finne brunsnegler. Tøm på middelet som er igjen i bøtta over sneglerestene.

6. Det tar ikke lang tid før friske snegler kjenner lukten og strømmer til. De spiser restene av sine artsfrender, blir selv smittet og dør – og blir i neste runde spist av andre friske snegler som også blir syke og dør. Dermed blir bestanden i hagen/boligområdet kraftig redusert på ganske kort tid.

Kilde: Aftenposten

Nå kan kjøkkenhagen snart ta en velfortjent ferie! Den har gitt meg mye godsaker dette året og har absolutt gjort jobben sin. Nå skal den få ligge og hvile helt til våren kommer, godt dekket av en god og varm dyne av halm og vissent plantemateriale. Det hindrer at jordstrukturen ikke ødelegges av snø og regn og at næringsstoffene ikke vaskes ut. En slik økologisk tankegang skaper bedre balanse i kjøkkenhagen. God jordstruktur og jorddekke gjør at minimalt med næringsstoffer vaskes ut eller fordamper og jorden behøver ikke å få tilført like mye gjødsel til neste vekstsesong som når den ikke dekkes til.

Da nattefrosten kom høstet jeg kjøkkenhagens siste grønsaker. Rødbeter! Fantastisk gode og økologiske! Men dessverre ble de litt mindre enn i fjor. Så til neste vår må jeg forbedre jorden min med ikke bare hestegjødsel, men også kompost. Jeg valgte å ta opp rødbetene mine nå, men faktisk kan rotfrukter stå ute en stund til. Dersom du dekker knollene godt med et lag høy, kan de tåle litt nattefrost.

Slutten på èn sesong er begynnelsen på neste! Så selv om alt er høstet er det noen forberedelser du kan gjøre for å få en bedre start på neste kjøkkenhagesesong:

1. Luke ugress og fjerne alle visne grønsaksplanter som står igjen.

2. Jakte på sneglegjemmesteder. Vil ikke at åkersnegler og brunsnegler skal gjemme seg i pallekarmene mine!

3. Sette hvitløk! Hvitløk tar lite plass og du kan derfor sette dem mellom andre planter der du har litt bar jord.

4.Dekke til jorden og tilføre kompost. Du kan bruke halm, vissent plantemateriale eller hestemøkk. Hestemøkk er full av halm og virker derfor som et saktevirkende jorddekke!

Fikk du lite bær på bærbuskene i fjor? Da kan en klipperunde gi buskene nytt liv! Børst støvet av beskjæringssaksen, for nå på ettervinteren er det dags for å beskjære bærbuskene!

Hvorfor beskjære?

Hvem drømmer vel ikke om bugnende bærbusker i egen hage? Med deilige og søte bær som du kan plukke rett fra busken eller lage søte sommerdesserter av! For at sola skal nå inn mellom greinene og modne bærene, må du beskjære slik at du slipper lys og luft inn i busken. Det gir friskere planter, større avling og forebygger sykdommer. Du beskjærer også for å unngå at busker vokser seg for store. Ved å forynge skjæres gamle greiner bort, slik at de kan bruke energien sin på å lage nye greiner som gir mer avling enn de gamle.

Årlig beskjæring gir sunne og friske bærbusker med mye bær. Men beskjæring alene er ikke nok for at buskene skal utvikle seg godt. De trenger naturligvis mye sol og vann, riktig jord og ikke minst riktig gjødsling for å få en jevn utvikling.

Beskjæringens ABC

For at bærbuskene skal få en god utvikling og gi deg gode avlinger, må de bærskjæres regelmessig. Bærbuskene skal beskjæres allerede når du planter dem. Det kalles etableringsbeskjæring og gjør at buskene forgreiner seg bedre og lettere etablerer seg på det nye voksestedet. Legg snittet rett over en knopp, slik at det ikke står igjen tapper!

Den årlige vedlikeholdsbeskjæringen kan du utføre på vinteren, den går først og fremst ut på å fjerne gamle greiner. Dersom bærbuskene ikke beskjæres regelmessig, blir de store og tettvokste og gir lite avling. Da kan det være nødvendig med en kraftig foryngelsesbeskjæring for å stimulere utvikling av nye skudd. Det gjøres ved å klippe alle gamle greiner ned til ca. 15-20 centimeter over bakken (varierer med art), slik at gamle og forvokste busker kan få nytt liv og igjen gi avling. 

Når bør jeg beskjære?

Både rips, solbær, stikkelsbær og hageblåbær kan du beskjære fra løvet har falt om høsten, til ettervinteren når snøen ikke lenger er til hinder. Solbær og stikkelsbær får blader tidlig på våren, så ikke vent for lenge med beskjæringen. Bringebær og bjørnebær skal ikke beskjæres i denne perioden, men på ettersommeren når du har høstet bærene.

For øvrig skal både eple- og pæretrær, samt de fleste prydbusker og klatreplanter også beskjæres nå. De frukttrærne som har steinfrukt, altså plomme og kirsebær, skal beskjæres først til sommeren når de ikke blør lenger.

Hvordan vedlikeholdsbeskjære rips, solbær, blåbær og stikkelsbær?

Blomsterknopper dannes forskjellig hos solbær og rips. Solbær danner blomsterknopper både på eldre ved og på ettårige skudd, rips derimot danner oftest blomsterknopper på litt eldre ved. På solbær og stikkelsbær får du best avling på unge skudd. Vær mer forsiktig med å beskjære eldre greiner hos rips. Blåbær bærer frukt på fjorårsskuddet.

1. Begynn med å tynne ut de eldste greinene som gjør busken for tett. Fjern også døde, syke og skadde greiner.
2. Ta noen skritt tilbake og se på busken før du går videre. Velg de greinene du vil beholde og hvilke du vil fjerne. Sats på friske greiner med opprett vekst og velg bort de som vokser innover i busken eller har skader.
3. Beskjær de litt yngre greinene som du vil beholde, slik at busken blir mer åpen for lys og luft og har jevnt fordelte greiner.
4. Greinene som skal helt bort, beskjærer du så nær bakken som mulig. La ingen tapper stå igjen!

Hvordan vedlikeholdsbeskjære bringebær?

Bringebær er botanisk sett en halvbusk. Det betyr at bare jordstammen er flerårig. De skuddene som vokser opp i løpet av sommeren, gir bær året etter og visner deretter ned. Vedlikeholdsbeskjæringen utføres etter innhøsting.

1. Skjær bort alle skuddene som har gitt bær det året.
2. Tynn ut i de nye skuddene som har vokst opp i løpet av sommeren, det klarer seg med 6-10 årsskudd per løpemeter.
3. Grav bort skuddene som har vokst opp utenfor raden.

Klør det i fingrene etter å sette i gang med hagearbeidet? Våren er her og det har så smått begynt å spire og gro. Fortsatt er det kaldt, men det er likevel mye du kan gjøre. Nå i april er det tid for å gjødsle! På samme måte som at vi mennesker trenger mat, har også plantene behov for næring. Fotosyntesen bidrar til at plantene vokser, men de trenger også å få tilført næring i form av gjødsel.

Gjødselvann av brennesle

Jeg bruker organisk gjødsel, fordi det inneholder et bredt spekter av næringsstoffer, gir god jordstruktur og bidrar til økt mikroliv i jorden, i motsetning til kunstgjødsel. Du gjødsler ikke bare plantene, men også mikroorganismene i jorden. Om du er så heldig å ha en stall eller gård i nærheten kan du hente gjødsel der. Jeg lager også mitt eget gjødselvann av brennesle. De første nestlebladene inneholder mye nyttig næring. Organisk gjødsel virker sakte, men godt og lenge. Det er også liten fare for å overgjødsle, fordi organisk gjødsel ikke er så konsentrert som kunstgjødsel.

Jeg henter hestemøkk hos den lokale stallen

Busker, trær og stauder gjødsler du nå i april, så snart snø og tele ikke er til hinder. Løsne forsiktig på den tunge vinterjorden med en krafse uten å skade røttene. Bland gjødsel godt ned i jorden rundt planten og vann godt. Gjødsle en runde til rundt midtsommer. Eventuelt kan du legge et godt lag med for eksempel hestemøkk rundt busken eller treet og la det ligge som et saktevirkende jorddekke. Du kan også røre gjødsel ut i vann og vanne plantene med dette. Det er en fin måte å gjødsle på i sesongen. Mer næring gir mer vekst og kanskje også mer blomster! Stauder skal ikke gjødsles etter midten av august. Da er tiden inne for å avslutte veksten og forberede seg på vinteren.

God jord er også viktig for at plantene skal trives og få god vekst. Bland kompost inn i jorden rundt trær, busker og stauder. Kompost forbedrer jorden, slik at den bedre holder på fuktighet og næringsstoffer. Dermed trenger du ikke å gjødsle så mye og unngår at jorden lett tørker ut. Har bedet tung eller våt jord kan du forbedre jorden ved å blande inn grus og singel. Kompostjord er også godt egnet når du skal plante i krukker.

Om du har din egen kompostbinge, kan du lage kompost selv av ditt eget hageavfall. Eller du kan kjøpe det hos for eksempel Oslokompost. Om du skal kjøpe jord på hagesenteret, så sjekk innholdsfortegnelsen på baksiden av sekken og gå for den med minst andel torv. Mye av jorden som er i handel inneholder en stor andel torv, men lite jord og kompost. Torv brukes som fyllstoff, men er ikke gunstig for plantenes vekst. Uttak av torv fra naturen er heller ikke gunstig for miljøet.

Plenen trenger også næring til en ny vekstsesong. Gressmatten er noe av det mest næringskrevende du har i hagen. Begynn med å rake bort det visne gresset fra i fjor slik at plenen får lys og luft før du gjødsler. Bruker du organisk gjødsel holder det å gjødsle to ganger gjennom sesongen, først i mars/april deretter i juni. Om du bruker kunstgjødsel bør du gjødsle tre ganger. Først i mars/april, så i juni og til slutt i august/september. Pass på at du gjødsler rett før, eller under regnvær, så unngår du sviskader på gresset.

Gjødsel gir frodige planter!

Nå blomstrer forsythia hos meg. Det er et tegn på at våren er her. Men det er også et tegn på at det er tid for å beskjære lavendel!

Lavendel

Jevnlig beskjæring gir mye blomster. Det setter humlene pris på!

Lavendel er en kjær plante for mange. Navnet Lavandula skal komme av det latinske ordet lavare som betyr «å vaske». Det viser til den romerske skikken med å bade i vann parfymert med lavendelolje. Lavendel vokser vilt i middelhavslandene, men er også en kjent hageplante i Norge. Den ble først nevnt i Christian Gartners hagebok fra slutten av 1600-tallet. Den gangen ble den dyrket først og fremst som en parfymeurt i krydderhagen.

Hvorfor beskjære?

Lavandula angustifolia, lavendel

Vi beskjærer lavendel for å få de til å skyte nye skudd nedenfra. Da blir plantene tette og på alle de nye skuddene kommer det rikelig med blomster til sommeren. Planter som ikke klippes jevnlig får lange bare ben. Lavendel har det også med å velte utover og bli bar i midten om den ikke beskjæres.

Hvordan beskjære?

Lavendel er en vintergrønn busk. Den bør derfor klippes ned til 5-8 cm over bakken hver vår. Men pass på å ikke klippe lenger ned enn at planten fortsatt har sunne nye skudd. Klipp gjerne slik at den avrundes litt i toppen, det gir finere planter. Lavendel kan se ganske vissen ut tidlig på våren. Er du usikker på om det er liv i planten, kan du klippe av en grein og se på snittflaten om den lever.

Nye skudd kommer!